2015

ffi

LINE skal bedre havovervåkingen

Et drone-eksperiment er i gang ved kysten av Ørland i Sør-Trøndelag. To ubemannede fly er i lufta. I de små flykroppene har de hver sin sensor. Den heter LINE og skal knipe skip som bryter loven.

ffi

LINE skal bedre
havovervåkingen

Et drone-eksperiment er i gang ved kysten av Ørland i Sør-Trøndelag. To ubemannede fly er i lufta. I de små flykroppene har de hver sin sensor. Den heter LINE og skal knipe skip som bryter loven.

På bakken står forskerne fra FFI som har utviklet navigasjonsradardetektoren LINE og følger nøye med. Klarer den å gjøre jobben for Forsvaret?

Skipsfarten langs norskekysten er stor og økende, med mange utenlandske båter. Mange av dem fører farlig last. LINE skal kartlegge radarsignaler den plukker opp fra skipene, og bestemme posisjonen deres.

– Forsvaret har et delansvar for å passe på at fartøyene er der de skal være. LINE-dronene er et system for å verifisere at fartøyene faktisk er der de skal være til enhver tid. Dronene kan fly langt og kan derfor dekke store havområder bedre enn for eksempel fastmonterte sensorer på land, sier sjefsforsker Robert Helseth Macdonald fra FFI.

Dronene med LINE-sensorene finner den egentlige posisjonen til navigasjonsradarene på hvert av fartøyene som har et automatisk identifikasjonssystem (AIS). Avvik mellom signalene fra båtene og dem LINE-sensoren plukker opp, kan selvsagt skyldes feil på utstyret i båtene. Det kan også være avvik fordi båtene manipulerer signalene, for å skjule tjuvfiske, smugling eller andre lovbrudd



– Vi vet at det er mye feilinformasjon som sendes fra transponderne eller at fartøyene rett og slett jukser når de driver med ulovlig virksomhet. Da kan LINE, som geolokaliserer fartøyet, avsløre om de bruker sin riktig eller ikke, sier forskningsleder Berit Marianne Jahnsen fra FFI.



– Vi vet at det er mye feilinformasjon som sendes fra transponderne eller at fartøyene rett og slett jukser når de driver med ulovlig virksomhet. Da kan LINE, som geolokaliserer fartøyet, avsløre om de bruker sin riktig eller ikke, sier forskningsleder Berit Marianne Jahnsen fra FFI.

Eksperiment med tillit

Fra en lokal operasjonssentral sender forskerne informasjonen til informasjonsinfrastrukturlaben på FFI og deretter inn i Forsvarets eget system. Informasjonen vises hos Fellesoperativt hovedkvarter (FOH) på Reitan i Bodø og hos Kystvakten på Sortland, der de kan ta affære dersom LINE oppdager skip som begår lovbrudd.

– Det som gjør dette eksperimentet spesielt, er at vi har fått dataene helt fram til sluttbrukeren, og ikke stoppet på laben. Det er vanskelig og krever innsikt, men det krever også tillit fra Forsvaret. Teknologidemonstratoren vår er dermed helhetlig og viser hvordan dette kan brukes operativt, sier Macdonald.

I 2015 hadde forskerne i LINE-prosjektet samtaler med Kystvakten i Forsvaret for å finne ut hva slags behov de ønsket å få dekket i sin kystovervåking. Forsvaret ønsket sensorer med best mulig dekning til lavest mulig pris og til minst mulig risiko for personalet. Droner gir nettopp dette. De er billige, små og mange, og de kan dekke store områder samtidig, som et supplement til de bemannede, dyre og komplekse plattformene som Forsvaret for øvrig opererer.

Forskerne hadde noen tidlige tester med helikopter og flyvinger på Heggemoen, før de fraktet dronene og sensorene til Ørland. Der testet de demonstratoren under tøffe værforhold over Frohavet med stor skipstrafikk. De brukte bredbåndsradioer fra Kongsberg Defence and Aerospace for å se hvilke muligheter og begrensninger de fikk ved å løfte et nettverk av bredbåndsradioer opp i lufta for å øke rekkevidden.

– Vi har et samarbeid med Kongsberg som bygger videre på løsningene vi har fått fram med LINE i 2015. Vi kommer til å jobbe med denne plattformen også i år, sier seniorforsker Erlend Larsen fra FFI.

Arbeidet med LINE er et tverrfaglig prosjekt som involvererforskere fra fem av FFIs seks avdelinger. Fra venstre seniorforsker Erlend Larsen, sjefsforsker Robert Macdonald, forskningsleder Berit Jahnsen og forsker Eirik Skjelbreid Grimstvedt.

Potensialet er stort

LINE er en liten og enkel mottaker for radio- og radarsignaler. Og den er rimelig. Eksisterende systemer er dyre og komplekse fordi det både finnes veldig avanserte og veldig enkle radarer som sensorene skal kunne oppdage.

– Vi valgte å snu på flisa og spørre “hva får vi for 10 000 kroner?” Er det mulig å lage en mottaker som gir operativ mening for så lite penger? Det kokte ned til et enkeltsystem som bare kan detektere navigasjonsradarer og ikke alle de andre. Å finne navigasjonsradarer er i seg selv nyttig for Forsvaret, sier Macdonald.

LINE


LINE er begrenset i ytelse, men ytelsen er stor nok til å oppdage avvik langs kysten, og den vil kunne gjøre det samme på land. Den kan for eksempel bæres på ryggen til en person eller plasseres i et kjøretøy. Den koster en brøkdel av de store, komplekse systemene, og derfor kan Forsvaret ha råd til mange av dem. Flere sensorer kan knyttes sammen i nettverk og dermed dekke store områder.


– Testen med Kystvakten er et av mange potensielle bruksområder for Forsvaret. Framtiden vil bringe mye spennende fordi Forsvarets anvendelser er nær uendelige på denne teknologien, og spesielt innen droner. Derfor er det veldig spennende og veldig viktig for FFI å kunne demonstrere dette operativt for hele Forsvaret, slik vi demonstrerte det for Kystvakten, også i framtiden, sier Macdonald.

“Det som gjør dette eksperimentet spesielt, er at vi har fått dataene helt fram til sluttbrukeren, og ikke stoppet på laben. Det er vanskelig og krever innsikt, men det krever også tillit fra Forsvaret.”

 

– Macdonald, FFI